Det kryr av kreps

- Du må vade mer forsiktig, ellers blir det bølger i vannskorpen foran deg. Da er det vanskelig å se krepsen du skal fange i håven…

Karl Olaf «tutt» Dahlberg instruerer en konsentrert William Cook i krepsefiske langs land på Hagatjern i Nedre Eiker. Klokken nærmer seg midnatt og 14-åringen lytter nøye. «Tutt» har krepset her siden han var en neve stor, og i kveld er han en av gamlegutta fra Mjøndalen Jeger og Fiskeforening som har stilt opp for å hjelpe gjengen med barn som har kommet fra Svelvik for å prøve lykken på telttur.

Det er heller ikke første gangen William er ute og krepser. Han har vært med på Svelvik Kommunes faste krepsetur, også kalt «sommersnacks», i åtte år nå. I år passer han endelig inn i sin fars vadebukser og satser knallhardt på å fylle krepsebøtta til randen.

- Det er utrolig spennende å krepse, også smaker det så godt, men de er raske, sier han og søker forsiktig etter de små godbitene med lommelykten.

Ikke som i gamle dager
Akkurat denne kvelden er det mange lommelykter og mye barneskrål å høre langs land ved Badeplassen. 41 barn og voksne har blitt med på den årlige sommersnacks- turen. Det er likevel ikke så mange som det har pleid å være med på turen som nå blir arrangert for 18 gang.

- Noen år har det vært nesten 100 stykker med, men det virker som interessen for krepsefiske dabber av generelt her på Hagatjern. Folk har kanskje blitt late, mener krepsegeneral og formann i Mjøndalen JFF, Roar Stensrud.

Han tar oss med litt bortover land til en «hemmelig» krepseplass hvor det er satt ut åte av makrell bundet til en pinne. Han lyser ut i vannet med en sterk lommelykt og der nede på bunnen kan vi se flere fine kreps på nattvandring.

- Det er veldig mye kreps i år, og det er god størrelse på dem. Jeg syntes derfor det er synd at det ikke er flere som prøver seg i den korte sesongen. Før i tiden var det lykter og bål å se langs land rundt hele vannet. Familier troppet opp og koste seg stort. De planla krepsingen lang tid i forveien. Det er jo slik at alle som en gang har vært med på krepsefikse husker det godt, sier han og måler en hissig liten tass som klyper seg fast i fingeren.

Krepsen skal være 9,5 centimeter lang for at det skal være lov å ta den opp ifølge loven. Mjøndalen JFF har likevel bestemt at det skal være et minstemål på 11 centimeter.

- Dette er bevisst for at vi skal få større kreps over tid, noe som vil komme alle til gode, forteller Stensrud.

Han lar likevel noen barn få beholde kreps som er litt mindre. Krepsesjefen vil at barna skal bli interessert og ha det moro.

- Vi ser på dette som rekruttering og det er viktig at barna koser seg. Jeg tror at folk forstår at vi firer litt ned mot den nasjonale standarden for at de skal få en god opplevelse.

Krepsefest
At barna koser seg er det ingen tvil om. Borte på benken på badeplassen er det full rulle med koking av krepsen som er stor nok. Noen små trøtte ansikter kikker opp i kjelen hvor krepsen blir kokt med dill og salt i 10 minutter, før den serveres i gode mengder.

- De blir røde og smaker nesten som reker, sier to som henger rundt bordet en smule over leggetid.

Virksomhetsleder for kultur i Svelvik kommune, Tone Christine Cook, er kokke for anledningen. Selv om det er færre med i år enn vanlig, er hun veldig fornøyd.

- Barna elsker å være med på dette. Det går litt opp og ned med hvor mange som melder seg på, men det er alltid like moro. Det har faktisk pleid å være mødrene som er med barna, men i år er det mange fedre med også. Det er positivt. Dessuten får barna sove i telt og ikke minst være oppe sent, ler hun og serverer røde godbiter til liten og stor.